Slik har vi laget Partiguiden
Her forklarer vi hvordan vi har vurdert partienes politikk, og hvordan vi har kommet frem til resultatene i WWFs partiguide. Nedenfor kan du også se hva partiene selv har skrevet i programmene sine på hvert spørsmål, og hvordan de faktisk har stemt i viktige saker om natur og klima på Stortinget.
Metode: Hvordan vi
har gjort vurderingene
Vi har laget spørsmål om klima og natur og gått gjennom partiprogrammene for stortingsperioden 2025-2029 til alle partiene som sitter på Stortinget, for å besvare dem. Et partiprogram viser hvilken politikk partiet ønsker å fremme og går til valg på, og ligger tilgjengelig på partienes egne nettsider. Spørsmålene vi har stilt, er valgt med utgangspunkt i hva WWF mener er vesentlige klima- og naturspørsmål for perioden fram mot 2030. Vi har også valgt spørsmål som vi kunne få svar på ved å lese partiprogrammene. For hvert spørsmål har vi plassert partiene i kategoriene «ja»/«delvis»/«nei» eller «leder an»/«somler»/«bremser».
I tillegg har vi undersøkt hvordan partiene faktisk har stemt i noen få, men viktige miljøsaker i denne stortingsperioden (2021–2025). Det er nemlig ikke alltid at politikken i praksis følger det som står i programmene. Derfor har vi kombinert både det partiene sier de vil gjøre – og det de faktisk har gjort.
Hvem har gjort analysen?
Analysen er laget av WWFs politiske rådgivere og fageksperter innen: Natur på land, Hav, Klima og energi, Plast og Bistand.
Vi har lagt stor vekt på å være åpne og etterprøvbare i hvordan vi har vurdert partiene. Basert på denne analysen har vi plassert partiene i tre overordnede kategorier:
Leder an
Partier som har en konkret og ambisiøs klima- og naturpolitikk – og som viser vilje til å gjennomføre den. Disse partiene har flest svar i kategorien ja/leder an i Partiguiden, og har maksimum ett svar i kategorien nei/bremser.
Somler
Partier som foreslår tiltak som enten er for svake, eller kommer for sent. De har omtrent like mange ja/leder an og nei/bremser-svar, eller mange delvis/somler-svar. Dette er den kategorien der det er størst variasjon blant partiene i en og samme kategori.
Bremser
Partier som i stor grad motarbeider eller forsinker nødvendige tiltak for natur og klima. Partiene som havner i denne kategorien, har nei/bremser-svar på godt over halvparten av spørsmålene i guiden.
Overordnet resultat
Disse partiene leder an i natur- og klimapolitikken:
• Miljøpartiet De Grønne
• Sosialistisk Venstreparti
• Venstre
• Rødt
Disse partiene somler i natur- og klimapolitikken:
• Arbeiderpartiet
• Høyre
• Kristelig Folkeparti
Disse partiene bremser i natur- og klimapolitikken:
• Fremskrittspartiet
• Senterpartiet
Natur på land
Spørsmål 1
Vil partiet verne 30 prosent av natur på land?
Vi har vernet mye fjell i Norge, men lite natur i frodige områder under tregrensen. Det er det på tide å rette på.
Dette står i partiprogrammet: Arbeiderpartiet vil «i godt samarbeid med lokaldemokratiet sikre at vi verner og beskytter minst 30 prosent av naturen på land, i ferskvann og i havet i Norge. Den vernede naturen skal være mest mulig sammenhengende, omfatte en rekke ulike naturtyper og være representativ for norsk natur.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja.
Dette står i partiprogrammet: Høyre vil «prioritere representativt vern og bevaring av tilstrekkelig store, varierte, sammenhengende områder på land og i sjø, i tråd med Norges forpliktelser og i samarbeid med berørte næringer og kommuner.»
WWFs kategorisering/vurdering: Delvis. Det er uklart hva partiet mener med “« Norges forpliktelser». Hverken30 prosent eller naturavtalen nevnes.
Dette står i partiprogrammet: Det står ingenting om 30 prosent vern på land i partiprogrammet.
WWFs kategorisering/vurdering: Nei. Naturavtalen nevnes ikke i det hele tatt i programmet.
Dette står i partiprogrammet: KrF vil «arbeide for en rettferdig og ambisiøs implementering av naturavtalen.» og «sikre at Norge innfrir Naturavtalen om bevaring og reparering av minst 30 prosent av land- og sjøarealet, og sikrer at et representativt utvalg av norske naturtyper tas vare på for fremtiden, gjennom nasjonalparker, naturreservater, landskapsvernområder og marine verneområder.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja.
Dette står i partiprogrammet: MDG vil «Verne områder fra nedbygging for å sikre friluftsliv og naturopplevelser der folk bor, gjennom en nærnaturlov. », « lovfeste arealnøytralitet innen 2030, og utarbeide jevnlig et nasjonalt arealbudsjett som følger opp målene om null netto tap av natur. », «sikre at nasjonale villreinområder, myr og våtmarksområder, biologisk gammel skog og andre spesielt verdifulle naturtyper ikke bygges ned eller på andre måter ødelegges.» og «etablere nye nasjonalparker og andre verneområder, og prioritere naturtyper som er underrepresentert i dagens vern, slik som gruntvannsområder, elvedeltaer og den mest høyproduktive skogen.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja. Selv om partiet ikke nevner 30 prosent representativt vern på land i partiprogrammet, har partiet mange gode forslag på vern og bevaring som i praksis betyr det samme som minst 30 prosent vern, og de stemte for 30 prosent representativt vern på land i naturmeldingen: 'Stortinget ber regjeringen sikre representativt, formelt vern av 30 prosent av Norges landareal, inkludert Svalbard og Jan Mayen, innen 2030, gjennom naturreservater, nasjonalparker, landskapsvernområder og friluftsområder etter markaloven.
Dette står i partiprogrammet: «Følge opp den internasjonale naturavtalen med bevaring og restaurering av natur i Norge.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja. Nevner ikke 30 prosent spesifikt, men vil følge opp naturavtalen og stemte for 30 prosent vern i naturmeldingen: 'Stortinget ber regjeringen sikre representativt, formelt vern av 30 prosent av Norges landareal, inkludert Svalbard og Jan Mayen, innen 2030, gjennom naturreservater, nasjonalparker, landskapsvernområder og friluftsområder etter markaloven.
Dette står i partiprogrammet: «Sårbare økosystemer og arter som er truet må ivaretas. Ulike typer vern kan noen ganger være et nødvendig virkemiddel.» Det står ingenting om 30 prosent vern på land i partiprogrammet.
WWFs kategorisering/vurdering: Nei. Naturavtalen nevnes ikke i det hele tatt i programmet.
Dette står i partiprogrammet: «Vi må følge opp Norges internasjonale forpliktelse til å stanse tap av naturmangfold, og sikre at 30 prosent av arealet til lands og til havs bevares og forvaltes i samsvar med FNs naturavtale.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja.
Dette står i partiprogrammet: «Legge fram en nasjonal plan for å nå målene i Naturavtalen (Montreal-avtalen) om 30 prosent vern og 30 prosent restaurering av natur.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja.
Spørsmål 2
Vil partiet sette i gang restaurering av 30 prosent ødelagt natur innen 2030?
Vi kan faktisk få mer natur – bare vi hjelper til litt, og gir naturen rom for å komme tilbake.
Dette står i partiprogrammet: «Etablere en nasjonal plan innen 2026 og iverksette tiltak for å restaurere ødelagte eller skadede naturområder på land, i ferskvann, fjorder og i havet, i tråd med FNs naturavtale.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja. Nevner ikke 30 prosent, men at det må være i tråd med naturavtalen.
Dette står i partiprogrammet: «Utarbeide en helhetlig nasjonal plan for naturrestaurering, herunder satse på restaurering av tareskog.»
WWFs kategorisering/vurdering: Delvis. Ønsker en helhetlig plan, men nevner ikke noe om mål i tråd med naturavtalen.
Dette står i partiprogrammet: Det står ingenting i partiprogrammet om naturrestaurering.
WWFs kategorisering/vurdering: Nei.
Dette står i partiprogrammet: KrF vil «Sikre ulike naturtyper og biologisk mangfold, og trappe opp restaurering av tapt natur.», «Trappe opp restaurering av natur, og utrede en ordning hvor utbyggere av naturområder bidrar økonomisk til restaurering av natur.» og «Sikre at Norge innfrir Naturavtalen om bevaring og reparering av minst 30 prosent av land- og sjøarealet, og sikrer at et representativt utvalg av norske naturtyper tas vare på for fremtiden, gjennom nasjonalparker, naturreservater, landskapsvernområder og marine verneområder.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja.
Dette står i partiprogrammet: MDG vil «Sikre at tilstanden til norsk natur forbedres kraftig, ved å igangsette restaurering av minst 30 prosent av forringet norsk natur innen 2030.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja.
Dette står i partiprogrammet: Rødt vil «Etablere en nasjonal plan for naturrestaurering, som sikrer effektiv restaurering av minst 30 prosent av ødelagte eller skadede naturområder på land, i ferskvann og til havs innen 2030, i tråd med FNs naturavtale.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja.
Dette står i partiprogrammet: «Gode skogsareal blir bygd ned uten at dette blir erstattet med nye areal, og mange areal er for lite benyttet til karbonopptak og produksjon. Vi må være mer restriktive med nedbygging av gode produksjonsområder for tømmer. På samme tid må vi bygge opp nye skogsproduksjonsområder hvor det ligger til rette for det, og det ikke er i konflikt med økologiske verdier.» «Det bør legges til rette for at skogeier får betalt for å utsette hogst ut over økonomisk hogstmodenhetsalder, og frem til alder for maksimal årlig middeltilvekst. Dette vil bidra betydelig til CO2-fangst og lagring. Dette fordrer at skogen skjøttes annerledes.»
WWFs kategorisering/vurdering: Nei. Restaurering nevnes kun indirekte ('bygge opp nye skogsproduksjonsområder') når skog går med til nedbygging – som kompensasjon for grunneier, ikke av hensyn til natur.
Dette står i partiprogrammet: SV vil «prioritere naturrestaurering i tråd med målene i naturavtalen.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja. Nevner ikke 30 prosent, men at det må være i tråd med naturavtalen.
Dette står i partiprogrammet: «Legge fram en nasjonal plan for å nå målene i Naturavtalen (Montreal-avtalen) om 30 prosent vern og 30 prosent restaurering av natur.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja.
Spørsmål 3
Stemte partiet for et nasjonalt mål om arealnøytralitet på Stortinget i januar 2025?
Norge har skrevet under Naturavtalen, og dermed også forpliktet seg til arealnøytralitet (å unngå nettotap av natur ved å restaurere eller bygge i allerede nedbygde områder).
Kilde: Voteringsoversikt - stortinget.no
Votering: Stemte mot.
WWFs kategorisering: Nei.
Kilde: Voteringsoversikt - stortinget.no
Votering: Stemte mot.
WWFs kategorisering: Nei.
Kilde: Voteringsoversikt - stortinget.no
Votering: Stemte mot.
WWFs kategorisering: Nei.
Kilde: Voteringsoversikt - stortinget.no
Votering: Stemte mot.
WWFs kategorisering: Nei.
Kilde: Voteringsoversikt - stortinget.no
Votering: Stemte for.
WWFs kategorisering: Ja.
Kilde: Voteringsoversikt - stortinget.no
Votering: Stemte for.
WWFs kategorisering: Ja.
Kilde: Voteringsoversikt - stortinget.no
Votering: Stemte mot.
WWFs kategorisering: Nei.
Kilde: Voteringsoversikt - stortinget.no
Votering: Stemte for.
WWFs kategorisering: Ja.
Kilde: Voteringsoversikt - stortinget.no
Votering: Stemte for.
WWFs kategorisering: Ja.
Spørsmål 4
Stemte partiet mot åpning av utbygging av vernede vassdrag da Stortinget stemte i februar 2025?
To av tre store vassdrag er bygd ut for kraftproduksjon – men noen av de mest verdifulle er vernet. Nå har stortingsflertallet åpnet for kraftutbygging der også.
Kilde: Voteringsoversikt - stortinget.no
WWFs vurdering: Stemte for forslaget om å åpne for utbygging.
WWFs kategorisering: Nei.
Kilde: Voteringsoversikt - stortinget.no
Votering: Stemte for forslaget om å åpne for utbygging.
WWFs kategorisering: Nei.
Kilde: Voteringsoversikt - stortinget.no
Votering Stemte for forslaget om å åpne for utbygging.
WWFs kategorisering: Nei.
Kilde: Voteringsoversikt - stortinget.no
Votering: Stemte mot forslaget om å åpne for utbygging.
WWFs kategorisering: Ja.
Kilde: Voteringsoversikt - stortinget.no
Votering: Stemte mot forslaget om å åpne for utbygging.
WWFs kategorisering: Ja.
Kilde: Voteringsoversikt - stortinget.no
Votering: Stemte mot forslaget om å åpne for utbygging.
WWFs kategorisering: Ja.
Kilde: Voteringsoversikt - stortinget.no
Votering: Stemte for forslaget om å åpne for utbygging.
WWFs kategorisering: Nei.
Kilde: Voteringsoversikt - stortinget.no
Votering: Stemte mot forslaget om å åpne for utbygging.
WWFs kategorisering: Ja.
Kilde: Voteringsoversikt - stortinget.no
Votering: Stemte mot forslaget om å åpne for utbygging.
WWFs kategorisering: Ja.
Spørsmål 5
Mener partiet at nedbygging av naturen skal ha en økonomisk kostnad?
I dag koster det ingenting i kroner og øre å bygge ned naturområder. Ikke rart vi mister naturen bit for bit.
Dette står i partiprogrammet: Arbeiderpartiet vil «Prioritere bruk av grå arealer, bevare områder med stor betydning for naturmangfold og styrke vern av sårbar natur.»
WWFs kategorisering/vurdering: Delvis. Partiprogrammet er lite konkret, men fordi Ap-regjeringen har varslet at den vil foreslå innføring av arealavgift basert på karbonopptak i klimameldingen, vurderer vi dem som delvis.
Dette står i partiprogrammet: Høyre vil «i større grad øke utnyttelsen av allerede utbygde områder i stedet for å bygge ned nye naturområder.» og «i større grad benytte økologisk kompensasjon som et virkemiddel for å kompensere for større naturinngrep i statlige prosjekter.»
WWFs kategorisering/vurdering: Delvis. Nevner økologisk kompensasjon, men i begrenset omfang.
Dette står i partiprogrammet: Det står ingenting om naturavgift eller tilsvarende i programmet.
WWFs kategorisering/vurdering: Nei. Det er heller ingen annen politikk som indikerer at Frp ønsker å stanse nedbygging av norsk natur, unntatt når det gjelder vindkraft.
Dette står i partiprogrammet: KrF vil «Trappe opp restaurering av natur, og utrede en ordning hvor utbyggere av naturområder bidrar økonomisk til restaurering av natur.», «Innføre mål om arealnøytalitet med grenser for naturtap og mål om restaurering. Alle kommuner må innføre naturbudsjetter for å oppfylle dette målet.», «At hensynet til naturmangfold skal tillegges stor vekt i arealplanlegging og vurdering av infrastrukturprosjekter, konsesjoner, energi- og kraftutbygging og utbygging av hyttefelt.» og «Trappe opp restaurering av natur, og utrede en ordning hvor utbyggere av naturområder bidrar økonomisk til restaurering av natur.»
WWFs kategorisering/ vurdering: Ja. I kombinasjon med det partiet sier om arealnøytralitet og naturbudsjetter tolker vi «utrede en ordning»-punktet som at partiet vil ha det, men at det må utredes.
Dette står i partiprogrammet: MDG vil «Utrede og innføre en naturavgift ved nedbygging av natur og matjord. Avgiften skal ikke gjelde i kommuner som allerede krever økologisk kompensasjon ved nedbygging.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja.
Dette står i partiprogrammet: Rødt vil «Sikre at det normalt ikke bygges i naturområder som er biologisk eller landskapsmessig viktig. Dersom det må bygges i et slikt område, må tilsvarende representativt område restaureres andre steder i landet. Oppsplitting av intakte og villmarkspregede naturområder skal stoppes.»
WWFs kategorisering/vurdering: Delvis. Naturavgift nevnes ikke spesifikt. Selv om kompenserende restaurering nevnes, knyttes kravet kun til «naturområder som er biologisk eller landskapsmessig viktige.»
Dette står i partiprogrammet: Senterpartiet vil«Sikre en differensiert arealforvaltning, som legger til rette for at de mest verdifulle arealene blir tatt vare på.» og «Legge til rette for bærekraftig fritidsboligbygging med mulighet for å velge enklere standard.»
WWFs kategorisering/vurdering: Nei. Partiet sier ikke noe konkret om naturavgift eller noe tilsvarende.
Dette står i partiprogrammet: SV vil «Unngå nedbygging av natur så langt det går. I tilfeller hvor natur bygges ned, skal det alltid kompenseres ved at tilsvarende naturverdi restaureres. Dette skal finansieres av utbyggeren.» og «Sikre at vernet naturen har faktisk opprettholdes i praksis. Det må bli vanskeligere å gi dispensasjon fra lover og planer som er ment å beskytte naturen. Innsigelsessaker må behandles raskt nok til å kunne påvirke beslutninger.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja. Partiet nevner kompenserende restaurering og mindre tilgjengelige dispensasjoner.
Dette står i partiprogrammet: «Inntektssystemet for kommuner må endres slik at naturvern og restaurering belønnes, istedenfor å legge til rette for vekst gjennom økt arealbruk. Venstre vil innføre en arealavgift for nedbygging av natur og stille krav om at alle kommuner lager egne arealregnskap. Venstre vil at det skal etableres et nasjonalt register over all natur som bygges ned i hele landet, for å sikre at beslutningstakere har status for nedbygging av norsk natur.» «Utbygginger må skje på en arealnøytral måte over hele landet. Det vil si at man må fortette og gjenbruke arealer som allerede er bebygd i stedet for å bruke nye naturarealer, og at natur som bygges ned blir erstattet med restaurering av tilsvarende arealer. Venstre vil styrke kommunenes virkemidler for å oppnå arealnøytralitet, blant annet ved å åpne for rekkefølgekrav om økologisk kompensasjon i utbygginger. Venstre vil også innføre en nasjonal planvask, der alle eldre arealplaner som åpner for nedbygging av natur og ikke er iverksatt, automatisk blir opphevet, eksempelvis etter 20 år.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja.
Hav
Spørsmål 6
Vil partiet verne 30 prosent av havet?
I dag er Norge skikkelig dårlig på naturvern til havs. Mer vern av havet vil beskytte korallrev, tareskog og andre oppvekst-, gyte- og leveområder.
Dette står i partiprogrammet: Arbeiderpartiet vil «igodt samarbeid med lokaldemokratiet sikre at vi verner og beskytter minst 30 prosent av naturen på land, i ferskvann og i havet i Norge. Den vernede naturen skal være mest mulig sammenhengende, omfatte en rekke ulike naturtyper og være representativ for norsk natur.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja.
Dette står i partiprogrammet: «Prioritere representativt vern og bevaring av tilstrekkelig store, varierte, sammenhengende områder på land og i sjø, i tråd med Norges forpliktelser og i samarbeid med berørte næringer og kommuner.»
WWFs kategorisering/vurdering: Delvis. Det er uklart hva partiet mener med “« Norges forpliktelser». Hverken30 prosent eller naturavtalen nevnes.
Dette står i partiprogrammet: Det står ingenting i partiprogrammet om 30 prosent vern av havet.
WWFs kategorisering/vurdering: Nei.
Dette står i partiprogrammet: KrF vil «Sikre at Norge innfrir Naturavtalen om bevaring og reparering av minst 30 prosent av land- og sjøarealet, og sikrer at et representativt utvalg av norske naturtyper tas vare på for fremtiden, gjennom nasjonalparker, naturreservater, landskapsvernområder og marine verneområder.», «Arbeide for en rettferdig og ambisiøs implementering av naturavtalen.» og «Arbeide for marint vern innen 2030 i tråd med FNs bærekraftsmål.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja.
Dette står i partiprogrammet: MDG vil «Iverksette vern av våre mest sårbare havområder umiddelbart, og i løpet av 2027 ha en konkret tidsplan for vern av 30 prosent av våre havområder, som inkluderer begrensninger på kommersielt fiske, som blant annet bunntråling.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja.
Dette står i partiprogrammet: Rødt vil «Utvide Naturmangfoldloven til å gjelde hele Norges økonomiske sone (200 nautiske mil), og det skal lages en verneplan for å sikre minst at 30 prosent av de maritime økosystemene innenfor denne sonen er vernet.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja.
Dette står i partiprogrammet: «Norge har som stor havnasjon et spesielt ansvar for FNs bærekraftmål om å ta vare på livet i havet. Norge må igjennom politikk og handlinger sikre at havet kommer i bedre økologisk balanse.»
WWFs kategorisering/vurdering: Nei. Naturavtalen eller 30 prosent vern nevnes ikke i programmet.
Dette står i partiprogrammet: SV vil «Sørge for 30 prosent marint vern i norske havområder med utgangspunkt i særlige sårbare og verdifulle områder, og innføre arealplaner for kyst- og havområdene for å sikre samordnet planlegging.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja.
Dette står i partiprogrammet: «Styrke vernet til havs ved å etablere en ny marin verneplan i tråd med den globale naturavtalen og sikre vern av 30 prosent av havområdene i Norge innen 2030.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja.
Spørsmål 7
Hvordan ligger partiet an i arbeidet med å ta vare på Oslofjorden?
Forurensning, overfiske, plastsøppel, nedbygging, klimaendringer, fremmede arter… nevn et problem, Oslofjorden har det. Nå må alle faktisk bidra.
Dette står i partiprogrammet: Arbeiderpartiet vil «Forurensing fra avløp, landbruk og industri, samt langvarig overfiske har ført til at livet i Oslofjorden er i ferd med å forsvinne. Oslofjorden strekker seg over store områder og berører nesten 2 millioner mennesker. Det er behov for kraftfulle tiltak dersom fjorden skal være ren, rik og tilgjengelig for alle også i kommende generasjoner. - restaurere kantsoner og bekkeløp, i tillegg til kystnaturen - stanse næringstilførsler fra avløp gjennom nitrogenrensing - legge til rette for at rovfiskbestandene gjenoppbygges og vurdere fiskeforbud i tråd med Miljødirektoratets anbefalinger - etablere en tiltakspakke med økonomiske og andre virkemidler som bidrar til en renere Oslofjord.» og «øke tilgangen til strandsonen ved å redusere bruken av dispensasjoner langs sjøen i pressområder, og følge opp ulovlig bygging.»
WWFs kategorisering/vurdering: Leder an. Er gode på Oslofjorden, som er en tydelig satsing for Arbeiderpartiet.
Dette står i partiprogrammet: «Gjennomføre en kraftinnsats for en renere og rikere Oslofjord, blant annet stille strengere krav til nitrogenrensing og avrenning fra landbruket, og regulering av fiskeriaktivitet.»
WWFs kategorisering/vurdering: Leder an. Peker på mange av de største utfordringene og foreslår flere riktige tiltak - nitrogenrensing av avløp, minimere avrenning fra landbruket og strengere regulering av fiskeri.
Dette står i partiprogrammet: «Vi vil styrke arbeidet for restaurering av Oslofjorden gjennom statlig medfinansiering for nitrogenrensing og strengere krav til bruk av landbruksarealer for alle kommuner i nedbørsfeltet til Oslofjorden.»
WWFs kategorisering/vurdering: Somler. Foreslår et par gode punkter om statlig medfinansiering for nitrogenrensing av avløp og strengere krav til bruk av landbruksarealer. Mangler likevel en del, særlig på regulering av fiskeri, for å få full pott.
Dette står i partiprogrammet: «KrF vil: • Innføre et totalt fiskeforbud av fisk for hele Oslofjorden nord for svenskegrensa til Svenner fyr • Innføre et totalforbud mot bunntråling i området • Intensivere tiltak i landbruket for å redusere avrenning til elver og bekker • Bidra til etablering av kantsoner mellom dyrket mark og vassdrag • Bidra til bygging av fangdammer for sedimentering før utslippene når sjøen • Ha statlig støtte til bygging av kommunale renseanlegg med nitrogenrensing • Fortsette forskningen for å finne årsakssammenhengene til at fisken forsvinner.»
WWFs kategorisering/vurdering: Leder an. Partiprogrammet har et eget underkapittel om Oslofjorden. Går en del lenger enn faglig anbefalt på spesielt fiskeri.
Dette står i partiprogrammet: MDG vil «Etablere et statlig finansiert restaureringsprosjekt for Oslofjorden, med blant annet krav til jordbruksarealer og utskilling og gjenvinning av nitrogen fra avløp for alle kommuner i nedbørsfeltet til Oslofjorden.», «Sikre gjennomføring av store fredningsområder og nullfiskesoner i Oslofjorden basert på faglige anbefalinger for å gjenoppbygge fiskebestander og et intakt økosystem.» og «Styrke statsforvalterens myndighet og kapasitet til å følge opp vern av strandsonen, jordvern, og andre nasjonale retningslinjer og forbud som ofte blir forsøkt brutt.»
WWFs kategorisering/vurdering: Leder an. Gode forslag for Oslofjorden. Har med alle de viktigste tingene for Oslofjorden.
Dette står i partiprogrammet: Rødt vil «a) Etablere anlegg for nitrogen- og fosfatrensing av kloakken i hele fjorden før 2030! Legg press på at staten tar halve regninga! Kreve 90% rensing av avløpsvannet. b) Strengere regulering av fisket. Nullfiskeområder i indre Oslofjord, Hvaler og Færder nasjonalparker og Rauer landskapsvernområde. Fiskerne må tilbys alternative arbeidsoppgaver. Forbud mot fiske av brisling i hele fjorden. c) Norske myndigheter må kontrollere bedre for å forhindre ulovlig dansk trålfiske i indre del av Skagerrak! d) Støtte forbud mot mudring av verneverdig bløtbunn og områder med ålegras. Gå imot mudring av bløtbunnsområder og ålegrasområder som er beskrevet som verneverdige i offentlig kartverk.»
WWFs kategorisering/vurdering: Leder an. Har en rekke gode og spesifikke forslag om Oslofjorden.
Dette står i partiprogrammet: «At staten skal følge opp arbeidet med å redde Oslofjorden.»
WWFs kategorisering/vurdering: Bremser. Meget tynt, men noe i alle fall om Oslofjorden også her.
Dette står i partiprogrammet: SV vil «sikre statlig støtte til å berge livet i Oslofjorden gjennom tilskudd til nitrogenrensing, og stoppe avrenning av nitrogen fra landbruket til vassdrag og fjord, gjennom rensing og gjenbruk av nitrogen.», «prioritere å tilbakeføre Oslofjorden til å bli levende, artsrik og i økologisk balanse.» og «Vurdere forbud mot bunntrål i den større delen av flåten og generelt forbud mot snurrevad, dette for å redusere karbonavtrykket til fiskeriene og styrke ivaretakelsen av naturverdier på havbunnen.»
WWFs kategorisering/vurdering: Leder an. Har en rekke gode forslag for Oslofjorden. Treffer også godt med å vurdere forbud mot bunntrål og snurrevad i viktige havområder (som da vil berøre Oslofjorden også).
Dette står i partiprogrammet: Venstre vil «Forby bunntråling i marine verneområder, i Oslofjorden og dets nære havområder, og etablere nullfiskeområder der dette er nødvendig for å bevare og styrke fiskebestander.» og «Bidra til å rense og restaurere Oslofjorden og andre fjorder og vassdrag med dårlig miljøtilstand, blant annet ved å innføre rensekrav til nitrogen og tiltak for å redusere avrenning fra landbruket.»
WWFs kategorisering/vurdering: Leder an. Foreslår gode tiltak for Oslofjorden.
Spørsmål 8
Går partiet inn for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja?
Havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er torskens fødestue og natur i verdensklasse. Ligg unna.
Dette står i partiprogrammet: Ap vil «ikke gå inn for konsekvensutredning av petroleumsaktivitet av Nordland VI og VII og Troms II, .»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja. Områdene Nordland VI og VII og Troms II betyr det samme som Lofoten, Vesterålen og Senja.
Dette står i partiprogrammet: Høyre vil «konsekvensutrede med sikte på gjenåpning av Nordland VI.» og «konsekvensutrede Nordland VII og Troms II.»
WWFs kategorisering/vurdering: Nei. Områdene Nordland VI og VII og Troms II betyr det samme som Lofoten, Vesterålen og Senja.
Dette står i partiprogrammet: Frp vil «konsekvensutrede LoVeSe for åpning av olje- og gassproduksjon»
WWFs kategorisering/vurdering: Nei.
Dette står i partiprogrammet: KrF vil «Sikre varig vern mot oljeleting og petroleumsaktivitet i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen, Senja...»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja.
Dette står i partiprogrammet: MDG vil «Umiddelbart stanse all leting etter nye olje- og gassforekomster.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja.
Dette står i partiprogrammet: Rødt vil «Ha varig vern og petroleumsfrie områder utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja...»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja.
Dette står i partiprogrammet: Senterpartiet vil «Ikke åpne for olje- og gassvirksomhet på Møreblokkene, i Lofoten, Vesterålen.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja.
Dette står i partiprogrammet: SV vil «innføre varig vern av Barentshavet og Lofoten, Vesterålen, Senja...»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja.
Dette står i partiprogrammet: «Innføre varig vern mot petroleumsaktivitet i spesielt sårbare områder, inkludert i og ved iskantsonen, Jan Mayen, Lofoten, Vesterålen og Senja...»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja.
Spørsmål 9
Stemte partiet nei til åpning av gruvedrift på havbunnen da Stortinget stemte i 2024?
I våre dypeste havområder finnes dyreliv og natur som ikke eksisterer noe annet sted på planeten. Gruvedrift, her?!
Kilde: Voteringsoversikt - stortinget.no
Votering: Stemte for forslaget om åpning.
WWFs kategorisering: Nei.
Kilde: Voteringsoversikt - stortinget.no
Votering: Stemte for forslaget om åpning.
WWFs kategorisering: Nei.
Kilde: Voteringsoversikt - stortinget.no
Votering: Stemte for forslaget om åpning.
WWFs kategorisering: Nei.
Kilde: Voteringsoversikt - stortinget.no
Votering: Stemte mot forslaget om åpning.
WWFs kategorisering: Ja.
Kilde: Voteringsoversikt - stortinget.no
Votering: Stemte mot forslaget om åpning.
WWFs kategorisering: Ja.
Kilde: Voteringsoversikt - stortinget.no
Votering: Stemte mot forslaget om åpning.
WWFs kategorisering: Ja.
Kilde: Voteringsoversikt - stortinget.no
Votering: Stemte for forslaget om åpning
WWFs kategorisering: Nei.
Kilde: Voteringsoversikt - stortinget.no
Votering: Stemte mot forslaget om åpning.
WWFs kategorisering: Ja.
Kilde: Voteringsoversikt - stortinget.no
Votering: Stemte mot forslaget om åpning.
WWFs kategorisering: Ja.
Klima og energi
Spørsmål 10
Vil partiet stanse leting etter mer olje og gass på norsk sokkel?
Ny oljeleting låser oss til klimaskadelig produksjon langt inn i framtiden – mens resten av verden er på avvenningskur.
Dette står i partiprogrammet: «Olje- og gassindustrien skal fortsatt lete, produsere og levere til Europa.» og «For å dempe fallet i produksjonen på norsk sokkel er fortsatt leteaktivitet en forutsetning.»
WWFs kategorisering/vurdering: Nei.
Dette står i partiprogrammet: «Høyre vil derfor opprettholde en forutsigbar og ansvarlig leteaktivitet på sokkelen» og «vil lyse ut 26. konsesjonsrunde.»
WWFs kategorisering/vurdering: Nei.
Dette står i partiprogrammet: Fremskrittspartiet vil «åpne for økt olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel», «åpne for økt petroleumsvirksomhet i Norskehavet og utenfor Møre-kysten» og «snarest gjenoppta konsesjonsutlysninger for leting i nye felt og områder, utlyse 26. konsesjonsrunde med åpning av nye leteblokker og gjeninnføre utlysning av regelmessige konsesjonsrunder.»
WWFs kategorisering/vurdering: Nei.
Dette står i partiprogrammet: «Fremtidige lisenstildelinger må begrenses til utvidelser eller forlengelse av allerede eksisterende produksjon i modne områder.»
WWFs kategorisering/vurdering: Delvis.
Dette står i partiprogrammet: «Umiddelbart stanse all leting etter nye olje- og gassforekomster.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja.
Dette står i partiprogrammet: «Ingen nye letetillatelser innvilges på norsk sokkel, heller ikke gjennom TFO-ordningen (tildeling i forhåndsdefinerte områder). Trekke tilbake tillatelser fra tidligere konsesjonsrunder som ikke er blitt bygget ut.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja.
Dette står i partiprogrammet: «Det skal fortsatt lyses ut nye areal gjennom de årlige TFO-rundene og nummererte konsesjonsrunder» og «Styre tildeling av nye areal til petroleumsutvinning slik at hensynet til miljø, klima og bærekraftige næringer veier tungt.»
WWFs kategorisering/vurdering: Nei. Til tross for formuleringene om hensyn til miljø, klima og bærekraftige næringer, vil Sp tildele nye arealer til olje- og gassproduksjon.
Dette står i partiprogrammet: « si nei til nye letelisenser, nye tillatelser til å sette i gang ny produksjon av olje og gass, fornyelse av eksisterende felt og ny petroleumsinfrastruktur i Barentshavet.»
WWFs kategorisering/ vurdering: Ja.
Dette står i partiprogrammet: «Venstre vilikke tildele nye lisenser på norsk sokkel»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja.
Spørsmål 11
Vil partiet ha en utfasingsplan for norsk olje- og gassvirksomhet?
Oljealderen vil gå over - heldigvis. Uten en plan, vil overgangen bli røff.
Dette står i partiprogrammet: «Vi må forberede oss på at etterspørselen etter olje og gass på sikt vil gå ned.» «Arbeiderpartiet vil utvikle, ikke avvikle aktiviteten på norsk sokkel.» «Olje- og gassindustrien skal fortsatt lete, produsere og levere til Europa.» Arbeiderpartiet vil «... legge til rette for et stabilt høyt aktivitetesnivå på sokkelen.»
WWFs kategorisering/vurdering: Nei.
Dette står i partiprogrammet: «Norge bør (...) videreutvikle aktiviteten på norsk sokkel innenfor rammen av våre klimaforpliktelser.»
WWFs kategorisering/vurdering: Nei.
Dette står i partiprogrammet: «Vi vil føre en offensiv politikk for å sikre stabile og langsiktige rammevilkår for olje- og gassnæringen, og for å stimulere til fortsatt verdiskapning, lønnsomhet og konkurransekraft i bransjen.»
WWFs kategorisering/vurdering: Nei.
Dette står i partiprogrammet: «Legge til grunn at Paris-avtalen og lov om klimamål, samt hensynene til klimarisikoen for norsk økonomi og europeisk energisikkerhet, setter rammene for videreutviklingen av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel.»
WWFs kategorisering/vurdering: Delvis. Det er uklart hva denne formuleringen egentlig betyr.
Dette står i partiprogrammet: «Stortinget skal innføre et mål om at norsk olje og gass skal avvikles innen 2040.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja.
Dette står i partiprogrammet: Rødt vil «at nedtrappingen av olje- og gassnæringen skal skje planmessig og demokratisk styrt for å hindre tap av arbeidsplasser. Åpne for å stenge oljefelt i sårbare områder eller med marginal lønnsomhet.» og «At bare igangsatte og vedtatte utbygginger skal gjennomføres. Alle andre uoppdagede ressurser, funn og funn i felt skal bli forbli urørte.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja.
Dette står i partiprogrammet: «Senterpartiet ønsker å utvikle, ikke avvikle, norsk petroleumssektor.»
WWFs kategorisering/vurdering: Nei.
Dette står i partiprogrammet: SV vil «at Norge skal være en pådriver for å fase ut all fossil energi og melde inn en plan for utfasing av norsk petroleumsvirksomhet i de internasjonale klimaforhandlingene.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja.
Dette står i partiprogrammet: Venstre vil «... utvikle en plan for sluttfasen av norsk petroleumsindustri.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja.
Spørsmål 12
Vil partiet gjøre det dyrere å slippe ut CO2 gjennom økt karbonpris?
Det må koste å forurense, og lønne seg å la være.
Dette står i partiprogrammet: Arbeiderpartiet vil «trappe opp CO2-avgiften til minst 2000 2020-kroner innen 2030 og varsle opptrappingsplan etter 2030.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja.
Dette står i partiprogrammet: Høyre vil «fortsette opptrappingen av CO2-avgiftene, men kompensere ved å redusere andre skatter og avgifter og styrke virkemidlene for grønn omstilling.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja.
Dette står i partiprogrammet: «Det er heller ingen løsning å pålegge økt CO2-avgift før alternativ teknologi er tilgjengelig.» og Frp vil «ha en norsk CO2-pris som ikke overstiger kvoteprisen i markedet på noe tidspunkt, men heller har som mål å harmonisere med kvoteprisen eller lavere.»
WWFs kategorisering/vurdering: Nei.
Dette står i partiprogrammet: KrF vil «heve CO2-avgiften gjennom en forutsigbar og økende prisbane som er tilstrekkelig for at Norge når sine forpliktelser i Paris-avtalen og nasjonale klimamål.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja
Dette står i partiprogrammet: MDG vil «trappe opp CO2-avgiften på utslipp fra petroleumsvirksomhet i tråd med 1,5- gradersmålet, inkludert en oppjustering også etter 2030.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja.
Dette står i partiprogrammet: Rødt vil «øke CO2-avgiften gradvis for å nå klimamålene, og betale tilbake gjennom en omfordelende ordning. Ordningen må være progressiv med en øvre inntektsgrense for hvem som mottar tilbakebetalingen, og gi ekstra kompensasjon til barnefamilier og folk i distriktene.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja.
Dette står i partiprogrammet: Senterpartiet vil «Betale bedrifter som fanger og bruker CO2, såkalt omvendt CO2-avgift, for å få fortgang i industriell karbonfangst.»,«Ikke innføre CO2-avgift på biologiske produksjoner.», «Sikre fortsatt kompensasjonstilskudd for CO2-avgift for fiske- og fangstfartøy.» og «Fjerne CO2-avgiften på LNG for gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart.»
WWFs kategorisering/vurdering: Nei. Partiprogrammet nevner ikke nivået på CO2-avgiften generelt, men fokuserer mer på hvordan aktører skal bli kompensert eller få fritak, enn at det skal økes. Ønsker å omgjøre CO2-avgiften til heller å subsidiere bruk og fangst av CO2, som ikke har det samme insentivet til å kutte utslippene.
Dette står i partiprogrammet: «Prisen for CO2-utslipp i olje- og gassvirksomheten bør økes kraftig frem mot 2030. Vi vil at Norge tar en lederrolle internasjonalt for å begrense videre utbygging av olje og gass.» SV vil«innføre elavgift på sokkelen samtidig som CO2-avgiften økes.» og «trappe opp klimakravet i CO2-kompensasjonsordningen for industrien.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja.
Dette står i partiprogrammet: «Venstre vil gjøre det dyrere å forurense og billigere å velge miljøvennlig, blant annet gjennom en raskere opptrapping av CO2-avgiften.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja.
Spørsmål 13
Vil partiet videreføre satsingen på havvind på naturens premisser?
Vi trenger mer fornybar kraft for å erstatte fossil energi. Havvind kan bli et viktig bidrag – men utbyggerne må tenke natur, natur, natur.
Dette står i partiprogrammet: «Vi må bevare mer natur, samtidig som vi sikrer tilstrekkelig fornybar kraft. Det betyr å prioritere strengere hva areal skal brukes til og hvilke areal som kan bygges ut. Sårbar natur må skjermes.» Arbeiderpartiet vil «...legge til rette for at vi kan lyse ut områder tilsvarende 50 GW havvind på norsk sokkel frem mot 2050. Fortsette å prioritere havvind og arbeidet med å ta en verdensledende posisjon innen flytende havvind.»
WWFs kategorisering/vurdering: Delvis. Vil bygge mye havvind, men er ikke konkrete på naturhensyn annet enn at «sårbar natur må skjermes».
Dette står i partiprogrammet: Høyre vil «legge til rette for nye næringer på norsk sokkel, for eksempel havvind, CO2-lagring og blått hydrogen, gjennom jevnlige og forutsigbare tildelinger av areal for havvind», «legge til rette for god sameksistens mellom de marine og maritime næringene ved utbygging av havvind, mineralvirksomhet til havs eller annen type virksomhet.» og «videreutvikle norsk havforvaltning og marin miljøkartlegging for å legge til rette for mer aktivitet til havs, innenfor bærekraftige rammer.»
WWFs kategorisering/vurdering: Delvis. Vil ha havvind, men er ikke konkrete på naturhensyn annet enn at ikke må ødelegge for fiskeriene.
Dette står i partiprogrammet: «Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II er allerede åpnet for mulig fremtidig havvind. Det bør lages en helhetlig plan for eventuell videre utbygging av vindkraft til havs istedenfor at tillatelsene gis stykkevis og delt.» Frp vil«fjerne alle direkte og indirekte subsidier til utbygging av vindkraft, og skattlegge likt som annen kraft.» og«utarbeide en helhetlig plan/prosess for vindkraftutbygging til havs som ivaretar fiskebestanden, fuglebestanden, fiske og fremkommelighet på havet.»
WWFs kategorisering/vurdering: Nei. Viser naturhensyn, men går mot all subsidiering av havvindutbygging som betyr at det ikke blir noen utbygging nå.
Dette står i partiprogrammet: «Bidra til teknologiutvikling og realisering av prosjekter innen havvind, karbonfangst og lagring, og gjenbruk av karbon. Økonomisk ansvarlighet og grundig forskning og høring av fagmiljøer må ligge til grunn for realisering av havvindprosjekter.» «Kutte subsidiene til havvind.»
WWFs kategorisering/vurdering: Nei. Nevner ikke naturhensyn og vil kun ha subsidiefri havvind, som betyr at det ikke blir noen utbygging nå.
Dette står i partiprogrammet: «Styrke kunnskapen om påvirkning fra havvind-installasjoner på marine økosystemer, marine næringer, sjøfugl og trekkveier, og sikre at denne blir tatt hensyn til i all havvindutbygging.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja. Vil ha havvind som ikke går utover natur.
Dette står i partiprogrammet: Rødt vil «Si nei til vindkraft på land, i fjæra og til havs.»
WWFs kategorisering/vurdering: Nei. Motstander av havvind.
Dette står i partiprogrammet: Senterpartiet vil «Sikre god sameksistens med andre næringer og natur og miljø ved utbygging av havvind og annen ny energi.»
WWFs kategorisering/vurdering: Delvis. Vil ha havvind, men er ikke konkrete på naturhensyn.
Dette står i partiprogrammet: «For SV er det sentralt at omstillingen til fornybar energi ikke skal gå ut over naturmangfold.» SV vil « bygge strategiske industrisatsinger på flytende havvind... » og «prioritere flytende havvind, solkraft, småskala vindkraft på industrialiserte områder og nye fornybarteknologier.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja. Vil ha havvind som ikke går utover natur.
Dette står i partiprogrammet: «Venstre vil satse videre på bunnfast havvind, og legge til rette for at flytende havvind med tiden kan bli lønnsomt. Bygging av hybridkabler er vesentlig for å få lønnsomhet i prosjektene og utvikle et mer effektivt kraftsystem rundt Nordsjø-bassenget. Krav til sikkerhet, miljø- og naturhensyn må ivaretas i konsesjonssystemet .»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja. Vil ha havvind som ikke går utover natur.
Plast
Spørsmål 14
Hvilken politikk har partiet for å redusere plastforbruk og plastforurensing nasjonalt?
Plast som havner i naturen, blir ikke borte, men brytes i små biter som samler seg opp i havet og i både mennesker og dyr.
Dette står i partiprogrammet: Arbeiderpartiet vil «Trappe opp krav til gjenbruk, materialgjenvinning eller forsvarlig lagring av alle materialer», « utvide og forsterke produsentansvar, inklusive styrke returansvar for plast», «gjennom krav og avgiftssystemet fremme en effektiv infrastruktur for innsamling, sortering og materialgjenvinning av avfall, særlig plastavfall og tekstiler, i Norge», «ha insentiver rettet mot kommuner for å redusere avfall, øke utsortering og gjenbruk/ombruk», « stille krav om å redusere forurensing av mikroplast og relaterte miljøgifter fra vei- og båttrafikken» , «styrke ordningen med vrakpant på fritidsbåter», «fortsette arbeidet med å innføre et obligatorisk, offentlig båtregister for fritidsbåter», «stille krav til at forbruksvarer skal kunne repareres og deler skal være tilgjengelige for forbruker», «stille krav om panteordninger på elektronikk og andre forbruksvarer med stort miljømessig fotavtrykk» og « være pådriver for ambisiøse og forpliktende internasjonale avtaler for å begrense global oppvarming og stanse naturtap, i tett samarbeid med internasjonale partnere som EU.»
WWFs kategorisering/vurdering: Bremser. AP har flere forslag i sitt partiprogram som rettes mot plast, men i hovedsak når plasten er blitt til avfall. WWF er opptatt av at partiene har politikk som rettes tidlig i verdikjeden og som kan påvirke mengden og typen plast som settes på markedet, som havner på avveie og som mennesker blir eksponert for. Det er positivt at AP vil styrke returordningen for vrakbåter, redusere mikroplastforurensing fra bil- og båttrafikken og ønsker flere panteordninger. Det er dessverre langt i fra nok til å adressere plastkrisen.
Dette står i partiprogrammet: «Høyre mener produkter må designes for gjenbruk og gjenvinning fra start, og at det må innføres produsentansvar for langt flere produkter som selges på markedet, for å sikre at varer gjenbrukes eller gjenvinnes forsvarlig.» Høyre vil «utvide og styrke produsentansvarsordningen ved å pålegge produsenter større ansvar for produkter de sender ut i markedet.», «gjennomgå regelverket og skatte- og avgiftssystemet for å fjerne unødvendige hindringer og gjøre det mer lønnsomt å gjenbruke og gjenvinne fremfor å produsere og kjøpe nytt.», «vurdere en avgift på fossil plast, og støtte etableringen av en infrastruktur for innsamling, sortering og materialgjenvinning av plastavfall.», «jobbe for at tekstiler bestående av syntetiske fibre tydelig merkes med «plast i produktet»-merker, etter modell av EU-kravet som omfatter alle engangsprodukter som helt eller delvis er laget av plast «utvide kravene om materialgjenvinning til flere produkter og kritiske og strategiske råmaterialer.», «i likhet med EU stille krav om at flere produkter består av gjenvunnet materiale.» og «fase inn krav om reduserte klimagassutslipp fra materialbruk i bygg, og legge til rette for etablering av materialbanker for ombruk av byggevarer.»
WWFs kategorisering/vurdering: Somler. Høyre har fokus på å gjøre forbrukeren i bedre stand til å ta miljøvennlige valg, og at produsenter skal overta mer av ansvaret - både for opprydding og for gjenvinning og gjenbruk. Dette er bra og riktig vei å gå, men vi savner at programmet tar den eksisterende og høyst reelle plastkrisen alvorlig: unødvendig engangsplast bør forbys, mikroplastforurensingen må håndteres, og en internasjonal plastavtale må på plass.
Dette står i partiprogrammet: Frp vil «prioritere vesentlig mer av bistandsmidlene til konkrete tiltak rettet mot marin forsøpling.», «arbeide for internasjonale miljøavtaler som sikrer like rammebetingelser.», «at arbeidet mot forsøpling, forurensing og forsuring av havene blir en prioritert post på bistandsbudsjettet, hvor bistandsmottagere stimuleres til å levere på målsetninger.», «at avgifter må legges på riktig sted i verdikjeden.», «at avgifter skal prise kostnadene en tjeneste, vare eller virksomhet varen påfører samfunnet.», «harmonisere miljø- og klimaavgiftene slik at lik miljø-/klimabelastning gir lik avgiftsbelastning på tvers av sektorer.» og «motarbeide symbolsk klimapolitikk som påfører folk flest høyere avgifter og som rammer de som har minst hardest.»
WWFs kategorisering/vurdering: Bremser. Frp foreslår flere tiltak internasjonalt mot marin forsøpling i programmet sitt, det er bra! Når det kommer til nasjonal plastpolitikk, er partiet ikke like sterke. Da fokuserer partiet på plast når det har blitt til avfall, dvs. tiltak som opprydding, i stedet for å ta problemene ved roten: redusere plasten i omløp, og forby de mest forsøplende plasttypene, og ansvarliggjøre produsenter for hele plastens livsløp. Derfor rangeres Frp allikevel som en brems i den nasjonale plastpolitikken.
Dette står i partiprogrammet: KrF vil «Utvikle et system for utvidet produsentansvar som gir insentiver til lengst mulig levetid på produkter, mest mulig ombruk og materialgjenvinning, og utfasing av helse- og miljøfarlige kjemikalier i produkter. Flere produkter enn i dag må få en utvidet reklamasjonsrett på fem år.», «Arbeide for at all emballasje skal være egnet for gjenbruk eller resirkulering innen 2035.», «Innføre emballasjeavgift for å unngå unødig avfall og legge til rette for alternativ resirkulerbar emballasje som ikke er plast.», «Arbeide for økt internasjonalt fokus for å bekjempe marin forsøpling.», «Være en pådriver for internasjonalt forpliktende avtaler som omfatter alle de store utslippslandene og sikrer en balansert byrdefordeling.» og «At Norge har en aktiv pådriverrolle i internasjonale prosesser for å utvikle innovative løsninger og mer ambisiøse avtaler knyttet til internasjonal klimainnsats.»
WWFs kategorisering/vurdering: Somler. KrF har flere politikkforslag på plast, herunder nevner partiet tiltak som handler om å ansvarliggjøre produsenter som setter plast og helse- og miljøkjemikalier på markedet gjennom produsentansvarsordninger. I tillegg er partiet innstilt på øke materialgjenvinningsgraden av plasten i omløp og bruke økonomiske virkemidler som vrir emballasjebruken bort fra engangsplast. Partiet mangler forbud mot unødvendig plast og nevner ikke eksplisitt et fortsatt norsk lederskap på en global plastavtale.
Dette står i partiprogrammet: MDG vil «At Norge bidrar til at en global plastavtale blir sterkest mulig og følges opp av flest mulige land, for å stanse opphopning og spredning av plast både i hav og på land.», «Utvide dagens produsentansvarsordninger, blant annet til å gjelde all plast, med mål om at produsenter pålegges fullt produkteierskap. Dette innebærer ansvar for og finansiering av gjenvinning og resirkulering av egne produkter, og effektiv opprydding av egne produkter som ikke gjenvinnes eller resirkuleres.», «Fase ut bruk av plast i produkter som klær og kosmetikk og engangsplast der det finnes eller kan utvikles gode alternativer, og forby bruk av plast i produkter som ofte havner i naturen.», «Redusere spredning av mikroplast til naturen fra kilder som bildekk, fartøy, landbruk, tekstiler, maling, hudpleieprodukter og vaskemidler, gjennom krav til rensing av avløp og overvann.» og «Støtte forskning på materialteknikk for å finne nye, mer miljøvennlige måter å produsere produkter som i dag krever plast, som i bildekk. & - Finansiere utfasing av gummigranulat på alle kunstgressbaner i samarbeid med relevante aktører.»
WWFs kategorisering/vurdering: Leder an. MDG adresserer alle de mest sentrale virkemidlene for å få en slutt på plastkrisen. De går inn for at Norge skal lede an i forhandlingene for en sterk global plastavtale, de ønsker å ta i bruk produsentansvarordninger for å ansvarliggjøre de som setter plasten på markedet, de ønsker å fase ut all den unødvendige engangsplasten, de anerkjenner mikroplast som et stort miljøproblem og ønsker å stoppe spredningen av dette. I tillegg nevner partiet mange økonomiske virkemidler for å få bukt på plastforurensing - f.eks. økte forskningsressurser og finansiere utfasing av gummigranulat på kunstgressbaner.
Dette står i partiprogrammet: Rødt vil «a) Innføre et forbud mot unødvendig engangsplast og sørge for at Norge oppnår minst 70 prosents materialgjenvinning innen 2035. b) Sette høyere mål for reduksjon av plastemballasje og prioritere bruken av andre materialer og ombruksløsninger, f.eks. ved å legge til rette for mer bruk av resirkulert aluminium i innpakking og gjenvaskbar metallemballasje. c) Øke andelen av resirkulert materiale og utvide produsentansvarsordningen for plastemballasje ved å erstatte dagens flate avgift på flasker og bokser med krav om en gradert miljøavgift som premierer resirkulerte materialer. d) Innføre pant på flere typer emballasje, øke pantesatsen på drikkevareemballasje og videre jobbe for et felles nordisk pantesystem. e) Øke refill av flytende varer framfor handel av engangsvarer som kommer med ny plast- eller pappemballasje hver gang. f) Fase ut bruken av plastholdig granulat på kunstgressbaner og plastbasert dekke på lekeområder og støtte overgangen til mer miljøvennlige alternativer med strengere miljøkrav ved tilskudd til nybygg, drift og rehabilitering av idrettsanlegg og lekeområder. g) Jobbe for å finne gode alternativer til plastdekke på lekeplasser som ivaretar sikkerhet, framkommelighet og miljøhensyn. h) Sikre en produsentansvarsordning der produsenten selv bærer kostnadene og ansvaret for produktets avfallsfase, inkludert innsamling og gjenvinning, for å øke selvforsyningen av kritiske råvarer.»
WWFs kategorisering/vurdering: Somler. Rødt ønsker forbud mot unødvendig engangsplast, flere produsentansvarsordninger og har tidligere fremmet forslag om en skatt på plastemballasje i Stortinget. De har også ganske mange konkrete forslag på plastområdet, og vil blant annet sette høyere mål for reduksjon av plastemballasje og prioritere bruken av andre materialer og ombruksløsninger, noe WWF mener er veldig positivt. De nevner dog ikke mikroplast som en utfordring og heller ikke arbeidet med en global plastavtale, noe som gjør at partiet ikke får full score.
Dette står i partiprogrammet: Senterpartiet vil «Utvide og forsterke produsentansvarsordningen for avfall.», «Arbeide for en ambisiøs internasjonal plastavtale som sørger for at plast resirkuleres og at plastforurensing opphører.», «Innføre tiltak for å stoppe plast på avveie, og stoppe tilførsel av plast til vassdrag og havet.» og «Stimulere til mer gjenvinnbare materialer i produksjon av forbruksvarer.»
WWFs kategorisering/vurdering: Somler. Sp har flere forslag i sitt program som rettes mot plastkrisen, herunder produsentansvarordning, en ambisiøs plastavtale og stoppe plast på avveie. Sp har fremdeles forbedringspotensiale; WWF ønsker seg at Sp går noen steg videre gjennom å forby unødvendige og forsøplende plastprodukter og at de foreslår eksplisitte tiltak mot mikroplastspredning.
Dette står i partiprogrammet: «Uten omfattende tiltak vil oppvarming av kloden og tap av naturmangfold føre til at store områder blir ubeboelige, mulighetene til matproduksjon dramatisk endra og en rekke andre økosystemtjenester bli borte eller redusert. [...] I tillegg er vi i ferd med å forgifte kloden med miljøgifter og plastforsøpling.» SV vil «Styrke innsatsen mot miljø- og helseskadelige stoffer, forurensning og forsøpling, og støtte oppryddingstiltak, herunder av plast; - innføre produsentansvar for all plast på det norske markedet; - ta lederskap i arbeidet med å få på plass en sterk, bindende internasjonal avtale mot plastforsøpling, og effektiv implementering av denne nasjonalt og internasjonalt; - øke pantesatsene, og vurdere innføring av flere panteordninger; - innføre en avgift på førstegangs bruk av materialer. Denne avgiften kan i starten omfatte plast og tekstil, for så å utvides til å gjelde flere materialgrupper.»
WWFs kategorisering/vurdering: Somler. SV har flere gode politikkforslag på plast. SV ønsker overordnet å styrke innsatsen mot miljø- og helseskadelige stoffer, forurensing og forsøpling, og en internasjonal plastavtale noe som vi mener er veldig viktig. SV stemte for å forskriftsfeste konkrete reduksjons- og gjenbruksmål for å redusere bruken av engangsplastprodukter og har i tillegg et ønske om å styrke innsatsen mot miljø- og helseskadelige stoffer. SV har imidlertid ikke programfestet at de ønsker forbud mot unødvendig engangsplast og nevner heller ikke utfordringene knyttet til mikroplast og får derfor ikke full pott.
Dette står i partiprogrammet: Venstre vil «Sette et nasjonalt mål om å redusere materialforbruket i Norge.», «Redusere plastforurensing, særlig spredning av mikroplast.», «Innføre en miljøavgift på «fast fashion» og bruke skatte- og avgiftspolitikken for å redusere importen av miljøskadelige varer via netthandel.», «Styrke forbrukerrettighetene knyttet til reparasjon og kjøp av brukte varer, og videreutvikle miljømerkeordninger slik at forbrukerne kan ta mer miljøvennlige valg.», «Gjennomføre en «Sirkulærkur» etter modell av «Klimakur» for å utrede tiltak og virkemidler som kan bidra til rask sirkulær omstilling, med et særlig blikk på industrien.», «At staten skal etterspørre lavere utslipp fra materialer i store utbyggingsprosjekter, og bruke innkjøpsmakten til å fremme sirkulære løsninger.» og «Sikre at bygg lar seg bruke på nytt, at byggematerialer lar seg gjenvinne, og at det blir brukt klimavennlige og gjenbrukte bygningskomponenter.»
WWFs kategorisering/vurdering: Somler. Venstre har flere indirekte forslag rettet mot plastproblematikken, der spesielt å sette et mål for å redusere materialforbruket i Norge er et godt politisk tiltak - da dette vil ha implikasjoner for mange andre politikkområder, som f.eks. plast. En "sirkulærkur" heier vi også på! Venstre er heller ikke redd for å bruke økonomiske virkemdler for å redusere plastforbruket. Partiet mangler imidlertid politikk på støtte til en global plastavtale og forbud eller utfasing av unødvendig plast.
Spørsmål 15
Vil partiet innføre en plastskatt/avgift i Norge?
Vi bruker for mye plast, og på feil måte. Plast er billig. En avgift vil hjelpe – høyest avgift på plasten som skader mest.
Dette står i partiprogrammet: Arbeiderpartiet vil «gjennom krav og avgiftssystemet fremme en effektiv infrastruktur for innsamling, sortering og materialgjenvinning av avfall, særlig plastavfall og tekstiler, i Norge.»
WWFs kategorisering/vurdering: Nei. AP hadde tidligere «vurdere en avgift på fossil plast», som ikke lenger er en del av programmet. Det tolkes som at de ikke ønsker en avgift og det er veldig uklart hva slags tiltak punktet i det nye partiprogrammetskal føre til. Ap stemte også mot å innføre en avgift på plastemballasje i behandlingen av representantforslag om en reell handlingsplan for sirkulærøkonomi høsten 2024.
Dette står i partiprogrammet: Høyre vil «vurdere en avgift på fossil plast og støtte etableringen av en infrastruktur for innsamling, sortering og materialgjenvinning av plastavfall.»
WWFs kategorisering/vurdering: Delvis. Høyre skriver at de vurderer en avgift på fossil plast. Dette er lite forpliktende, men et positivt skritt fra forrige program, der ingen ting om avgift på plast var nevnt. Samtidig stemte Høyre mot å innføre en avgift på plastemballasje i behandlingen av representantforslag om en reell handlingsplan for sirkulærøkonomi høsten 2024.
Dette står i partiprogrammet: Frp vil «at avgifter skal prise kostnadene en tjeneste, vare eller virksomhet varen påfører samfunnet.», «harmonisere miljø- og klimaavgiftene slik at lik miljø-/klimabelastning gir lik avgiftsbelastning på tvers av sektorer.», «motarbeide symbolsk klimapolitikk som påfører folk flest høyere avgifter og som rammer de som har minst hardest.» og «at avgifter må legges på riktig sted i verdikjeden.»
WWFs kategorisering/vurdering: Nei. Frp har formuleringer om avgifter som kan gå begge veier, som gjør at vi ikke kan gi partiet en sterkere vurdering. De er for avgifter som priser inn kostnader som en vare påfører samfunnet og at disse må settes inn på riktig sted i verdikjeden, men er samtidig mot avgifter generelt. Frp stemte mot å innføre en avgift på plastemballasje i behandlingen av representantforslag om en reell handlingsplan for sirkulærøkonomi høsten 2024.
Dette står i partiprogrammet: KrF vil «Innføre emballasjeavgift for å unngå unødig avfall og legge til rette for alternativ resirkulerbar emballasje som ikke er plast.»
WWFs kategorisering/vurdering: Delvis. Skriver at de ønsker en avgift på plastemballasje i programmet. Samtidig stemte de mot å innføre en avgift på plastemballasje i behandlingen av representantforslag om en reell handlingsplan for sirkulærøkonomi høsten 2024.
Dette står i partiprogrammet: MDG vil «Innføre en egen plastskatt med mål om 90 prosent reduksjon i bruk av plast, for å gjøre resirkulert plast billigere enn ny fossil plast, gi høy gjenvinningsgrad og finansiere håndtering av et avfallssystem.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja. MDG har tydelig og sterk formulering i programmet, i tillegg til at de var forslagsstiller til å innføre en avgift på plastemballasje i behandlingen av representantforslag om en reell handlingsplan for sirkulærøkonomi høsten 2024.
Dette står i partiprogrammet: Rødt vil «Bruke avgiftspolitikken for å stimulere til sunne og miljøvennlige valg.» og «Øke andelen av resirkulert materiale og utvide produsentansvarsordningen for plastemballasje ved å erstatte dagens flate avgift på flasker og bokser med krav om en gradert miljøavgift som premierer resirkulerte materialer.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja. Rødt nevner i sitt utkast ikke spesifikt en avgift på plast, men formuleringen i partiprogrammet kombinert med at Rødt var forslagsstiller til å innføre en avgift på plastemballasje i behandlingen av representantforslag om en reell handlingsplan for sirkulærøkonomi høsten 2024, gjør at Rødt får Ja på dettte spørsmålet.
Dette står i partiprogrammet: Senterpartiet vil «Erstatte grunnavgiften på emballasje med en insentivavgift basert på materialbruk som graderes etter ikke-fornybart innhold og at det forhandles fram en bransjeavtale om dette.» og «Stimulere til mer gjenvinnbare materialer i produksjon av forbruksvarer.»
WWFs kategorisering/vurdering: Nei. Sp skriver at de ønsker å erstatte grunnavgiften på emballasje, men det er uklart om de ønsker en avgift på plastemballasje helt konkret. Sp stemte imot å innføre en avgift på plastemballasje i behandlingen av representantforslag om en reell handlingsplan for sirkulærøkonomi høsten 2024.
Dette står i partiprogrammet: SV vil «innføre en avgift på førstegangs bruk av materialer. Denne avgiften kan i starten omfatte plast og tekstil, for så å utvides til å gjelde flere materialgrupper.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja. SV ønsker å avgiftsbelegge plast og videreutvikle en slik avgift til en materialavgift som også gjelder andre materialer. SV var forslagsstiller til å innføre en avgift på plastemballasje i behandlingen av representantforslag om en reell handlingsplan for sirkulærøkonomi høsten 2024.
Dette står i partiprogrammet: Venstre vil «Gradvis øke kravet til andelen resirkulert materiale i ulike produktkategorier og innføre en avgift på plast, inkludert på plast brukt i tekstiler der det ikke er hensiktsmessig.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja. Partiprogrampunktet er tydelig på at Venstre ønsker en avgift på plast. Venstre var forslagsstiller til å innføre en avgift på plastemballasje i behandlingen av representantforslag om en reell handlingsplan for sirkulærøkonomi høsten 2024.
Bistand
Spørsmål 16
Ønsker partiet å trappe opp den globale innsatsen mot plast i havet?
Plastkrisen er global. Derfor trenger vi en bindende internasjonal plastavtale, og vi må bidra mer til å finansiere løsninger i fattige land.
Dette står i partiprogrammet: Arbeiderpartiet vil «være pådriver for ambisiøse og forpliktende internasjonale avtaler for å begrense global oppvarming og stanse naturtap, i tett samarbeid med internasjonale partnere som EU.» og «bruke én prosent av brutto nasjonalinntekt på bistand.»
WWFs kategorisering/vurdering: Delvis. Nevner ikke bistandsprogrammet mot marin forsøpling, men ønsker at 1 prosent av BNI brukes på bistand, i tillegg til en referanse til at man skal være en pådriver for sterke internasjonale avtaler, hvor den globale plastavtalen naturlig vil falle under.
Dette står i partiprogrammet: Høyre vil«konsentrere bistanden om helhetlig innsats i prioriterte land og investere mer i globale fellesgoder som klima, pandemiberedskap og sikkerhet» og «videreføre Norges lederrolle i den nasjonale og internasjonale kampen mot marin forsøpling.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja. Ønsker å opprettholde Norges lederrolle i den internasjonale kampen mot marin forsøpling, som må tolkes som at de støtter videreføring og mulig styrking av bistandsprogrammet «Hav for utvikling.»
Dette står i partiprogrammet: Frp vil «at arbeidet mot forsøpling, forurensing og forsuring av havene blir en prioritert post på bistandsbudsjettet, hvor bistandsmottagere stimuleres til å levere på målsetninger.», «prioritere vesentlig mer av bistandsmidlene til konkrete tiltak rettet mot marin forsøpling.», «forsterke arbeidet mot forsøpling på land og i havet.» og «arbeide for internasjonale miljøavtaler som sikrer like rammebetingelser.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja. Ønsker å prioritere mer av bistandsmidlene til å få slutt på marin forsøpling, forsterke arbeidet mot forsøpling, og sikre miljøavtaler som sikrer like rammebetingelser, der den globale plastavtalen vil være et naturlig eksempel. Det vil si at FrP helt tydelig prioriterer kampen mot plast i havet.
Dette står i partiprogrammet: KrF vil «Arbeide for økt internasjonalt fokus for å bekjempe marin forsøpling.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja. Skriver eksplisitt at partiet ønsker å fortsette og sikre prioriteringen av kampen mot plast i havet internasjonalt.
Dette står i partiprogrammet: MDG vil «Styrke de Norad-støttede programmene «Hav for utvikling», «Fisk for utvikling» og «Landbruk for utvikling», for å bidra til mer bærekraftig forvaltning og utvikling av hav, fiske og landbruk i utviklingsland.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja. Nevner eksplisitt at partiet ønsker å styrke programmet bistandsprogrammet «Hav for Utvikling.»
Dette står i partiprogrammet: Rødt vil «Øke bevilgninger til miljø- og klimatiltak i det globale Sør gjennom bilaterale og multilaterale kanaler i form av gaver heller enn lån, slik at dette ikke øker gjeldsbyrden i Sør.»
WWFs kategorisering/vurdering: Delvis. Programmet nevner ikke internasjonal innsats mot plastforsøpling, hverken relatert til bistand eller forhandling om en global avtale.
Dette står i partiprogrammet: Senterpartiet vil «Arbeide for en ambisiøs internasjonal plastavtale som sørger for at plast resirkuleres og at plastforurensing opphører.» og «Styrke arbeidet mot marin forsøpling nasjonalt og internasjonalt.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja. Nevner eksplisitt at partiet ønsker å styrke arbeidet mot marin forsøpling nasjonalt og internasjonalt, og fortsatt prioritet for å få på plass en internasjonal plastavtale. Partiet har også i regjering vist støtte til og forlenget bistandsprogrammet mot marin forsøpling, og vært en pådriver for en global plastavtale.
Dette står i partiprogrammet: SV vil «styrke innsatsen mot miljø- og helseskadelige stoffer, forurensning og forsøpling, og støtte oppryddingstiltak, herunder av plast.» og «ta lederskap i arbeidet med å få på plass en sterk, bindende internasjonal avtale mot plastforsøpling, og effektiv implementering av denne nasjonalt og internasjonalt.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja. SV nevner ikke bistandsprogrammet mot marin forsøpling eksplisitt, men ønsker at 1 prosent av BNI settes av til bistand. SVs ønske om å ta en ledende rolle i arbeidet med global plastavtale, og spesielt at de vil sikre en effektiv implementering av denne nasjonalt og internasjonalt anser vi som en såpass sterk forpliktelse at SV vurderes som en leder på området. SV nevner også under kapittelet Naturmangfold følgende: styrke innsatsen mot miljø- og helseskadelige stoffer, forurensning og forsøpling, og støtte oppryddingstiltak, herunder av plast.
Dette står i partiprogrammet: Venstre vil «Fortsette vår nasjonale og internasjonale satsing på å bekjempe forsøplingen av havet, herunder sikre at bistandsprogrammet mot marin forsøpling videreføres.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja. Ønsker å fortsette og sikre prioriteringen av kampen mot plast i havet.
Spørsmål 17
Vil partiet styrke Norges innsats for bevaring av regnskog?
Vi har aldri hatt større hastverk med å bevare det som er igjen av verdens regnskoger. Den norske innsatsen hjelper. Nå må vi gjøre mer.
Dette står i partiprogrammet: Ap vil «sikre videreføring av regnskogssatsingen minst på dagens nivå, og vurdere en opptrapping dersom den gir gode resultater.»
WWFs kategorisering/ vurdering: Ja.
Dette står i partiprogrammet: Høyre vil «videreføre resultatbaserte og kostnadseffektive bidrag til Klimainvesteringsfondet i Norfund og til bevaring av regnskogen i samarbeid med andre land.»
WWFs kategorisering/vurdering: Delvis. Høyre vil videreføre regnskogsatsningen, men sier ingenting om at innsatsen skal styrkes.
Dette står i partiprogrammet: Det står ingenting i partiprogrammet om regnskog eller tropisk skog.
WWFs kategorisering/vurdering: Nei. Regnskog og tropisk skog er ikke nevnt i FrPs partiprogram.
Dette står i partiprogrammet: KrF vil «jobbe for at Norge skal bli tropisk avskogingsfritt, gjennom blant annet å utelukke produkter med høy avskogingsrisiko gjennom reguleringer og avgifter.»
WWFs kategorisering/vurdering: Nei. Selv om KrF vil jobbe for at Norge skal bli tropisk avskogingsfritt, nevner ikke partiet støtte til bevaring av regnskog.
Dette står i partiprogrammet: MDG vil «doble støtten til «Klima- og skoginitiativet», og utvide initiativet til å også gjelde bevaring av våtmarker, mangroveskoger og sjøgressenger, i tillegg til regnskog.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja. MDG er konkrete på at partiet vil doble støtten.
Dette står i partiprogrammet: Rødt vil: « - Bevare regnskogen i Norge og gi økonomisk støtte til å bevare tropisk regnskog i sør.»
WWFs kategorisering/vurdering: Delvis. Det er bra at partiet vil gi økonomisk støtte til bevaring av regnskog, men Rødt er ikke konkrete om nivå av støtte og sier ingenting om styrking.
Dette står i partiprogrammet: Det står ingenting i partiprogrammet om regnskog eller tropisk skog.
WWFs kategorisering/vurdering: Nei. Regnskog og tropisk skog er ikke nevnt i Senterpartiets program.
Dette står i partiprogrammet: SV vil «opprettholde og styrke den norske regnskogsatsingen og styrke urfolks rettigheter.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja. Vil styrke Norges regnskogssatsing.
Dette står i partiprogrammet: Venstre vil «styrke klima- og skogsatsningen.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja. Venstre vil styrke klima- og skogsatsningen.
Spørsmål 18
Vil partiet øke finansieringen av fornybar energi og klimatiltak i utviklingsland?
Klimakrisen gjør alle andre problemer verre. Fornybar energi og andre klimatiltak krever investeringer – som norske penger kan bidra til.
Dette står i partiprogrammet: Ap vil«trappe opp investeringer i fornybar energi, katastrofeberedskap og matsikkerhet i det globale sør, i tett samarbeid med lokale sivilsamfunnsorganisasjoner, og strukturer for overdragelse til lokale myndigheter», «være pådriver for ambisiøse og forpliktende internasjonale avtaler for å begrense global oppvarming og stanse naturtap, i tett samarbeid med internasjonale partnere som EU», «lede an internasjonalt på områder hvor vi har fortrinn, som i utviklingen av karbonfangst og -lagring, fornybar kraft og grønn skipsfart» «jobbe for en rettferdig grønn omstilling som sikrer nye arbeidsplasser og en god fordelingsprofi.» «Arbeiderpartiet vil styrke innsatsen mot global oppvarming og tap av sårbar natur.» «Arbeiderpartiet vil arbeide aktivt for en rettferdig omstilling. Vi vil også bistå land i sør med håndtering av klimatilpasning og ringvirkningene av dagens klimautfordringer. Ressursene til dette må avsettes utenfor den ordinære bistanden, som fortsatt må ha utvikling som hovedmål.»
WWFs kategorisering/vurdering: Delvis. APs politikk vil delvis øke finansiering av fornybar energi og klimatiltak i u-land. De nevner viktige nøkkelord som rettferdig omstilling, stanse naturtap, tilpasning matsikkerhet, mm, men beskriver ingen tall eller aktive tiltak. Nevner CCS som vi mener ikke vil hjelpe det globale sør i særlig grad. Det er nok mer fokusert på tradisjonell bistand enn spesifikt på klimafinansiering, men det kan være gode bonuseffekter på klima fra denne bistanden f.eks til fornybar energi og matsikkerhet. Og det er positivt at det står «trappe opp». APs politikk innebærer å øke finansering til fornybar energi, men ikke til klimafinansering.
Dette står i partiprogrammet: Høyre vil «konsentrere bistanden om helhetlig innsats i prioriterte land og investere mer i globale fellesgoder som klima, pandemiberedskap og sikkerhet.», «legge til rette for betydelig økning i private investeringer i utviklingsland gjennom blant annet garantiordninger og økt kapitaltilførsel til Norfund.» og «videreføre resultatbaserte og kostnadseffektive bidrag til Klimainvesteringsfondet i Norfund og til bevaring av regnskogen i samarbeid med andre land.»
WWFs kategorisering/vurdering: Delvis. Høyres politikk vil øke finansiering av fornybar energi, gjennom private ordninger i hovedsak, men vil ikke bidra til annen klimafinansering. Mer fornybar gjennom Norfund og skogbevaring gjennom NICFI er gode tiltak, men her nevnes ikke støtte til internasjonale fond, og det er ingenting om tilpasning eller tap og skade. Høyres prioriteringer kan være kostnadseffektive, og kan nok bidra til mer fornybar og til teknologiutivkling, men vil ikke bidra til å beskytte verdens sårbare fra klimaendringer gjennom tilpasning, matsikkerhet mm.
Dette står i partiprogrammet: Frp vil «arbeide for internasjonale miljøavtaler som sikrer like rammebetingelser.», «gi hjelp til land som uforskyldt er kommet i nød ved naturkatastrofer og tilsvarende.», «begrense bistandsbudsjettet til maksimalt 0,7% av BNI (bruttonasjonalinntekt).» og «at norsk bistand i større grad rettes mot investeringer i næringsliv og arbeidsplasser i utviklingsland.»
WWFs kategorisering/vurdering: Nei. Frps politikk vil ikke bidra til økt finansiering av fornybar energi og klimatiltak i utviklingsland. De sier ikke noe om størrelsen på et bidrag til klimafinansiering, men vil begrense bistanden total til 0.7 prosent av BNI, og sier ikke noe om klimafinansiering er del av det, men det er det nok grunn til å anta at det gjør. De vil rette bistand mot næringsliv og arbeidsplasser i u-land og det kan være fattigdomsreduserende og utjevnende.
Dette står i partiprogrammet: KrF vil «Arbeide for betydelige, raske og tilstrekkelige klimakutt i alle sektorer, og øke Norges innsats for å kutte klimautslipp i utviklingsland», «Støtte opp under Det grønne klimafondet (GCF) som det internasjonale samfunnets hovedkanal for klimafinansiering, og trappe opp det norske bidraget i perioden der særlig finansiering av klimatilpasning, samt vektlegging av FNs nye tap og skade-fond,prioriteres.», «Fjerne geografiske begrensninger på SPUs investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi og øke øvre ramme for slike investeringer fra 2 prosent til 5 prosent.», «Øke finansiering både til utslippskutt, klimatilpasning og tap og skade i de mest sårbare landene.», «Vesentlig trappe opp størrelsen på den statlige garantiordningen for fornybar energi i utviklingsland, og holde tapsavsetningene utenfor bistandsbudsjettet.», «Betydelig styrke Norfunds klimainvesteringsfond, og holde finansieringen utenfor bistandsbudsjettet. Fondet bør finansieres fullt ut «under streken» i statsbudsjettet.» og «Styrke Verdensbankens kapasitet og prioritet til å støtte satsing på overgang til fornybar energi i utviklingsland.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja. KrFs politikk vil øke finansiering av fornybar energi og klimatiltak i u-land. De nevner flere viktige ting som tap og skade, og det å holde Norfund-finansieringen utenfor bistandsbudsjettet. KrFs politikk innebærer å øke finansering til både fornybar energi og klimafinansering hvor de vektlegger tilpasning. De nevner flere viktige kanaler, men ikke summer eller prosentandeler.
Dette står i partiprogrammet: MDG vil «Forebygge uro, nød og konflikt gjennom at Norge deler ressurser, kompetanse og miljøløsninger, øker vår klimafinansiering, og styrker vårt samarbeid med Europa og andre relevante land.», «Jobbe for et behovsbasert internasjonalt klimafinansieringsmål under klimaforhandlingene, og trappe opp Norges klimafinansiering i tråd med vårt rettmessige klimaansvar.» og «Øke støtten til klimatilpasning i tråd med Parisavtalens mål om balanse mellom utslippskutt og tilpasning, og jobbe for at finansiering av klimatilpasning i fattige land gis som tilskudd. Lån i denne sammenheng bør ikke kunne rapporteres som klimafinansiering.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja. MDGs politikk vil øke finansiering av fornybar energi og klimatiltak i u-land. De nevner viktige ting som å øke klimafinansieringen og at målet skal være behovsbasert; rettmessig klimaansvar; balanse mellom utslippskutt og tilpasning; samt tilskudd heller enn lån.
Dette står i partiprogrammet: «Norsk klimafinansiering som støtter utslippskutt, tilpasning og erstatning for tap og skade i det globale sør, skal gjenspeile Norges rettferdige andel av den globale dugnaden for å oppnå målene i Parisavtalen basert på historisk ansvar og økonomisk kapasitet.» «Øke bevilgninger til miljø- og klimatiltak i det globale Sør gjennom bilaterale og multilaterale kanaler i form av gaver heller enn lån, slik at dette ikke øker gjeldsbyrden i Sør.» «At Norge i de internasjonale klimaforhandlingene under FNs klimakonvensjon arbeider for en gradvis økende karbonskatt på internasjonal skipsfart og luftfart, der inntektene går inn i FNs grønne klimafond.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja. Rødts politikk vil øke finansiering av fornybar energi og klimatiltak i u-land. De har med flere nøkkelkrav som gaver heller enn lån (burde bare stått tilskudd), de nevner tap og skade, og de baserer seg på hva som vil være Norges rettferdige andel av den globale dugnaden. Det spesifikke forslaget om en karbonskatt har stort potensiale.
Dette står i partiprogrammet: «SP vil – «Klimaendringer og ekstremvær preger alle land og skaper menneskelig lidelse og økonomiske utfordringer. Norge skal fortsatt prioritere bekjempelse og tilpasning til klimaendringer gjennom bistand, teknologioverføring og investeringer. Stadig mer av internasjonal bistand finansierer globale fellesgoder, på bekostning av tradisjonell fattigdomsbekjempelse. Senterpartiet mener Norge må bidra til begge, men at bekjempelse av fattigdom i de fattigste landene i verden ikke må bli skadelidende av at behovene til fellesinvesteringer på globalt nivå også øker.» «Behovet for internasjonal finansiering av utvikling og klimaarbeid er langt større enn det tradisjonell bistand monner. Norge bør jobbe for å få nye finansieringskilder på plass, og gå i bresjen for modeller som kan mobilisere flere private finansieringskilder.» «Øke klimainvesteringsfondets kapitalbase for å gi verdiskaping og utslippskutt i utviklingsland.», «At Norge skal bevilge minst 1 prosent av BNI til utviklingshjelp innenfor OECDs ODA-retningslinjer. Dette sikrer at bistanden har som mål å fremme økonomisk utvikling og velferd i utviklingsland.», «Videreføre satsinger på matsikkerhet, klimatilpassing, fornybar energi, helse, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, likestilling og bekjempelse av ulikhet i norsk bistand.» «Opprettholde andelen av bistanden som går til fattigdomsbekjempelse. Finansiering i globale fellesgoder bør ikke gå på bekostning av dette.»
WWFs kategorisering/vurdering: Delvis. SPs politikk innebærer å øke finansering til fornybar energi, men ikke til klimafinansering, derav «delvis.» For SP skal klimafinansiering kun være del av tradisjonell bistand, men ikke gå på bekostning av tradisjonell bistand, som gjør det litt vanskelig. Senterpartietvil øke klimainvesteringsfondets kapitalbase (som kan sies å være en investering i globale fellesgoder), men vil samtidig ikke at investeringer i globale fellesgoder skal gå på bekostning av bistand til fattigdomsreduksjon. Det å mobilisere flere private finansieringskilder er et viktig tema i UNFCCC, og WWF er enige i at de pengene må til, men det vil antagelig alltid være frivillig og det vil ikke være basert på rettferdig andel.
Dette står i partiprogrammet: SV vil «arbeide for at minst 1 prosent av BNI skal brukes til internasjonal utviklingsfinansiering. Flyktningutgifter i Norge, klimafinansiering og globale fellesgoder skal komme i tillegg til utviklingsbudsjettet.» «at 0,25 prosent av oljefondet skal brukes på klimafinansiering og det globale tap- og skadefondet, og dette kommer i tillegg til et utviklingsbudsjett. Sørge for at 50 prosent av norsk klimafinansiering går til klimatilpasning og tap og skade.» «at garantiordningen for investeringer i fornybar energi i utviklingsland skal ivareta hensyn til menneskerettighetene. Tapsavsettingen skal ikke tas fra utviklingsbudsjettet, og Norge skal ikke kreve motpartsgarantier til land med høy gjeldsbyrde.» «styre Klimainvesteringsfondet etter politisk vedtatte etiske retningslinjer og etablere et faglig råd som skal kontrollere at investeringene er i tråd med retningslinjene. Kraftutbygging i regi av fondet skal komme lokalbefolkning til gode.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja. SVs politikk vil øke finansiering av fornybar energi og klimatiltak i u-land. Veldig bra at de har med prioritering av finansiering til tilpasning og tap og skade, samt at dette ikke skal prioriteres vekk ifm med andre kriser. 0.25 prosent av Oljefondet er en ambisiøs sum (500 mrd kroner), som ligner størrelsesordenen på Norges rettferdige bidrag av finansiering for å gjøre opp for at vi ikke kan kutte mer enn 100 prosent utslipp hjemme.
Dette står i partiprogrammet: «Å styrke klimabistanden er viktig for å nå målene i Parisavtalen og skåne de mest klimasårbare landene fra konsekvensene av klimaendringene og naturkatastrofer. Derfor vil Venstre styrke klima- og skogprosjektet og annen bistand som tar vare på natur, kutter klimagassutslipp, bidrar til klimatilpasning og styrker fornybar energi. I tråd med Parisavtalen er det viktig at klimabistanden kommer i tillegg til, ikke på bekostning av, den tradisjonelle bistanden.» Venstre vil: «Støtte en todeling av bistanden i tråd med Sending-utvalget slik at en bruker minst 0,7 % av BNI på tradisjonell bistand og minst 0,3 % til globale fellesgoder som klima og natur, med mål om opptrapping på sikt.» og «Øke andelen av bistanden som går til næringsutvikling, blant annet gjennom å styrke finansieringen av Norfund og Klimainvesteringsfondet.»
WWFs kategorisering/vurdering: Ja. Venstres politikk vil øke finansiering av fornybar energi og klimatiltak i u-land. De skriver «styrke klimabistanden» og nevner skog, utslippskutt, tilpasning og fornybar. De nevner at klimafinans må komme i tillegg til tradisjonell bistand, som er viktig, og har med forslag til fordeling i prosent pluss opptrapping.